Romjulssjukå,- har du det?

Som julen gjentar seg, - gjentar romjulssjukå seg. Hvert år når julaften er overstått, - roen har senket seg, renner energien ut som om bunnproppen ikke har trutna.

Hver høst, tror jeg, at jeg har et halvt år foran meg, og hver høst er den sanne realitet at jeg er 45 dager i minus allerede ved oppstart. Jeg har satt mine planer, som om jeg har et halvt år. Det går jo ikke!

Har aldri tenkt over dette før i år da min mann begynte å snakke om mi "Romjulssjukå" Det er godt å ha noen som reflektere over min adferd, og gir slike enkle kommentarer tilbake. Godt jeg har evnen til å ta i mot den og reflektere over meg selv. Dette gir jo bedre selvinnsikt, og muligheter til endring og forhåpentligvis forbedring.

Nå når halsen ikke lenger kjennes ut som sandpapir lenger, og forløsningen har kommet gjennom hoste og snue, begynner bunnproppen og trutne igjen og energinivået stiger. Det kjennes befriende ut.

Jovisst kjente jeg at det ble en travel høst, men det er jo slik det alltid har vært, så det var jo ikke noe å reagere over. Jeg hadde det så kjekt, fikk mye til, kjente at jeg gledet meg over arbeidet som ble gjort. Jeg hadde fått trent 3-4 ganger hver uke hele høsten, så det var ikke det at jeg hadde tatt meg tid for å pleie min egen helse. Men hva skjedde i sluttinnspurten før jul? Jo nettopp. Det ble et tidspress på bekostning av treningen. Hadde ikke tid, dersom jeg skulle rekke.... før jul.

Jeg rakk alt før jul, - men fikk bare med meg en kort skitur, som jeg hadde gledet meg til, før bunnproppen gikk ut av meg i romjulen. Nå har jeg nesten detaljplanalagt mine mål for 2024, og vet nå veldig klart, -  at når høsten begynner i 2024 starter jeg med 45 dager i minus.

Men akkurat nå kjennes det som romjulssjukå er en fin måte å riste seg gjennom det gamle året og gjøre klar for et blankt 2024

Hva med deg? Kjenner du deg igjen. Hvordan løser du dette?

Del gjerne dette nyhetsbrevet.