Jeg stikker hodet fram igjen, - etter et år som pensjonist

For nøyaktig et år siden publiserte jeg bloggen "Dette savner jeg - og disse ordene varmer"Året som har gått har vært godt  - og utfordrende. 

Å ha vært i over 40 år i arbeidslivet og så avslutte, ikke ha noen plan for hva jeg skulle gjøre i hverdagen, var min plan og mitt valg. Valget var å utfordre meg selv hvilke dører som åpnet seg når en evt "landing" kom. Jeg var derfor innforstått med at jeg ville møte sider av meg selv som jeg ikke hadde hatt tid eller anledning til å kjenne på mens jeg var i arbeid.

I min nye hverdag, for å nevne noen følelser, har jeg har kjent på:

• frustrasjon
• ensomhet
• uro
• tristhet
• glede
• tilfredshet
• nytelse
• frihet

Aspektet for følelser har vært enormt, men mest av alt har jeg kjent på tilhørighet. Hvor var plassen min nå? Hvilken rolle hadde jeg nå? 

Jeg har noen styreverv som gjør at jeg må fordype meg i det, og jeg har gjenopptatt trening på formiddagen, det er bare vidunderlig. Men det kjekkeste er at jeg er mer tilgjengelig for barna mine, selv om de er voksne. Ikke at jeg er så mye mer med dem enn tidligere, men jeg har mulighet å engasjere meg med det som jeg tidligere bare måtte sette til side.

I vår var jeg på nippet til å starte opp igjen med pasienter på et av byens fysikalske institutt. Men etter Ryger og flere andre fotturer i sommer, der jeg hadde vært i bevegelse i over 30 mil, hadde jeg nok gått av meg den tanken. Jeg kjenner det er friheten til å velge, som styrer valgene mine nå.

Jeg har derfor kommet til den konklusjon at jeg vil fortsette med samtaler og helseveiledning på videomøter med klienter som ønsker dette. Å kunne formidle min kunnskap og hjelpe andre til å komme videre i sine prosesser er min inspirasjon til å fortsette med samtalene og helseveildningen.

Har du noe på hjerte som du ønsker å ble veiledet på, - ta kontakt på www.grorrandifroyland.com og bestill din time i dag.

Jeg ser fram til å møte deg, - velkommen