Et løvetannsbarn i Lalibela

Året er 2010 i desember. Vi har feiret jul på en liten restaurant der vi ble servert lasagne sammen med noen furtne barn som lengtet hjem til tradisjonell jul.

Dagen hadde gått med til sightsing. Det var mange barn som fulgte oss, og kikket forundret på oss "hvitinger" som var sammen med 3 brune barn som ikke snakket amharisk. Et av barna pekte seg ut. En liten gutt kledd i bukse og plastsandaler, fulgte oss tett. Han snakket utmerket engelsk.

Som alle de andre barna var også han ute for å vise Lalibela og motta noen ekstra slanter for denne jobben. Han var spesielt frampå, og fikk formidlet seg godt gjennom de gode engelskunnskapene sine. Det var noe som vekket noe i min mann da han kom fram med kontonr. 

Vår mellomste sønn som er veldig sosial hadde god kontakt med han. De var jevn gamle og det ble noen nye brukte bukser og gensere til Yohannes.

Vi reiste derfra og min mann betalte inn en sum da vi kom hjem. Vi hørte ikke noe mer fra han, men vi har jo lurt på hvordan det gikk, og han har vært framme i samtalene innimellom. 

Så tirsdag denne uken kom en ung mann inn på jobb til min mann. Dette var Yohannes fra Lalibela. For et gledelig gjensyn. Yohannes ble invitert hjem til oss, overnattet og vi hadde sightsing i våre omgivelser.

Men hvordan kom han til oss?

Yohannes hadde fått gå på skole med midlene han hadde fått. Tatt både barneskole og college. Samtidig hadde han startet eget guidingfirma i Lalibela og en kiosk hvor han også administrerte flere personer slik at de kunne guide.

Da krigen kom til den nordlige delen av Etiopia i 2021, fikk han på bakgrunn av at han hadde et firma, visum til Frankrike. Derfra hadde han fått innreise til Storbritania og jobbet nå på et anlegg hvor de bygger opp et kjernekraftverk rett utenfor London.

Han driver fortsatt et reiseselskap fra sitt oppholdssted i London. Han har kjøpt seg en eiendom i Lalibela, der han har bygget et hus for familien sin. Mor, søster og bror.  Planen er å bygge et hotell på denne eiendommen som ligger på en høyde med utsikt over Lalibela. 

Vi spurte han hvordan han kunne ha kontonr i bank som var så liten, og  det viste seg at det var kontonr til læreren hans vi hadde sendt penger til. 

Han hadde alltid hatt i tankene at han ville møte oss igjen. Denne gangen kom han for å takke og for muligheten vi hadde gitt han. Dette var hans formål med reisen til Haugesund.

Når man er motivert for en endring i livet, er det bare kreativiteten som kan gi en muligheten for en endring og komme til et mål.

Denne ungen mannen kommer til å komme langt.

Besøk gjerne nettsiden hans med reiseselskapet. www.planafricatours.com

Bildene er fra kirken i Lalibela som er hugget ut i et fjell.