Tar du deg tid nok til å hvile for å komme i balanse?

Vårt autonome (selvstyrte) nervesystem hjelper oss å hvile, eller stresse ned. Det er delt i 2 grener:

• Aktivereren, det sympatiske nervesystemet som slår inn når vi mobiliserer krefter for å flykte, bygge eller jakte.
• Det parasympatiske nervesystem som slår inn for å restituere kropp og sinn etter anstrengelser.

Det autonome nervesystemet er grunnmuren i i vår byggverk, Dersom det er ustabilt vil det true med å velte hele denne grunnmuren

Å hente seg inn igjen etter innsats er et grunnleggende behov

Det sympatiske nervesystemet sender ut nervetråder til alle organer fra munnhule til anus. Generelt vil det øke evnen til innsats og senke evnen til fordøyelse, reproduksjon  og restitusjon.

Jeg tenker dette er årsak til mye mage tarmproblemer og at stadig flere må ha hjelp til assistert befruktning.

Det sympatiske nervesystemet er alltid påskrudd. Det er først og fremst det parasympatiske nervesystemet som vi indirekte kan regulere eller aktivt legge til rette for at fungerer. Men man må aktivt legge merke til om man trenger hvile.

Det parasympatiske nervesystemet består av vagusnerven. Dette systemet sender signaler til de samme organene som det sympatiske nervesystem, men har motsatt virkning. Det stimulerer fordøyelse, reproduksjon og restitusjon, og senker aktiveringen i hjerter, lunger og blodårer. Det sender også nervetråder til strupehodet, øregang og deler av øret.

I Basal kroppskjennskap arbeider vi med stemmeøvelser som vil aktivere det parasympatiske system og som dermed vil fremme hvile. Spesielt er M- lyden viktig som gir en vibrering i brysthule og hodets hulrom.

Balansen i det autonome nervesystemet er helt avgjørende for et godt immunforsvar som kan holde oss friske.

Ved å lytte til hjerterytmen din kan du kjenne om du er i balanse. I vår tid er vi er for mye i sympatisk  på-modus og for lite i parasympatisk av -modus, så det er viktig å bli kjent med sin egen hjerterytme.

Det parasympatiske nervesystemet leder sine signaler gjennom vagusnerven. Det finnes 2 av dem. Denne hjernenerven går fra hjernestammen og etter hvert slynger den seg utover kroppen, der nervefibrene fordeles til alle kroppens vitale organer.

Hovefunksjonen til vagusnerven er å både motta signaler fra kroppen og sende signaler fra hjernen og tilbake. De bringer informasjon fra tilstanden i organene våre og opp til hjernen. Dersom denne informasjonen svikter, vil signalene forstyrres og reguleringen av prosessene i kroppen vår bli dårligere. Vi klarer ikke å finne ro.

Mange opplever å få en dårligere helsetilstand pga va traumer i barndommen. Nervebaner som er lagt i barndommen er også svært vanskelige å forandre på.

Heldigvis er det mulig å kompenserefor skadevirkningene av denne tilstanden gjennom terapi og oppmerksomt nærvær for å bli bedre kjent med seg selv og indre fysiske og psykiske bevegelser. Det er aldri for sent å få en bedre barndom.

Når vi er i det parasympatiske hvilemoduset, vil pulsen stige på innpust og synke på utpust. I det sympatiske stressmoduset vil hjertet slå helt jevnt, uavhengig av pusten.

Vi skal stresse både mentalt og fysisk for å bygge oss sterkere. Vi skrumper inn om vi ikke belaster oss. Men vi trenger kompensere med hvile for at kropp og sinn skal få anledning til å restituere seg og dermed bygge seg sterkere. Når vi er tistrexkelig dypt og lenge i hvilemodus, vil immunforsvaret virke bedre. Hjernen er organet som er mest avhengig av restitusjon.

Er du en som kjenner at du har belastet deg over lengre tid og nå kjenner at din helse merkes av det, da kreves det tålmodighet av deg for å komme i balanse igjen i det autonome nervesystemet. Jeg sier ofte at det kreves like lang tid å komme i balanse som det har tatt for deg å komme i ubalanse. 

Ønsker du bedre helse kreves det tålmodighet. Husk at det går ofte så sakte framover at bedring vanskelig merkes. Da kan det være lurt å ha en veileder som minner deg på framgangen din innimellom.