Dette savner jeg - og disse ordene varmer

IMG_1286

Tidlig morgen på flyplassen og jeg er i gang med mitt nye liv. Nyter tiden som pensjonist og nyter å ha TID. Jeg kan reise midt i uken til en venninne som blir 75, og min datter som er student i Kristiansand. Lykke når livet går sakte, og jeg faktisk har tid til å være til stede i nuet, - ikke bare "får det gjort"

Ryggsekken fra arbeidslivet er med, - og jeg har ikke ryddet den siden jeg satte den fra meg 29. august 2024.

Sammen med min bærbare Mac kommer et kort til syne som jeg fikk av en pasient. Jeg leser det igjen og kjenner fra mitt dypeste art det er dette jeg savner. Mennesker som jobber med seg selv og oppnår resultater som er så imponerende at jeg må ta av meg hatten. Vet ikke alltid selv om jeg hadde mestret å stå i deres sko. 

Jeg tenker på min egen ryggsekk og konfliktstoffet som har ligget i den fra barndom, oppvekst og voksenliv. For at jeg skulle se mine pasienter var det viktig å bearbeide dette for å kunne møte dem åpent og uten frykt. For det er jo ofte slik at vi bærer på samme konfliktstoff, eller at eget konfliktstoff stenger for vider utvikling hos pasient. Dette kalles overføringer.

Det handler om sårbarhet, å tørre å kjenne på egne såre følelser. "Motstandsdyktigheten mot skam for egne følelser er nøkkelen til å åpne opp for sårbarheten." (Brené Brown, Uperfekt) Det er derfor veldig viktig at man når man er mest sårbar, å bli møtt med empati. At man kan være åpen nok for å kunne ta i mot.

Jeg har derfor i en årrekke selv gått i veiledning hos psykolog for å kunne ta i mot det som pasienter har snakket om. Noen ganger har det berørt mitt eget konfliktstoff, - andre ganger har det vært så ubehagelig å ta i mot at jeg har hatt behov for å diskutere og gjennomarbeide egne følelser som dukker opp i denne sammenheng. Slik har jeg utviklet et bedre ståsted for meg selv når jeg har vært på jobb.

Dette er nå et kapittel som er avsluttet og jeg kjenner at jeg savner dagene med pasienter som har også banet veien for min personlige utvikling. Så takk til alle dere som har vist meg deres sårbarhet og har hatt tillit til meg for å åpne opp. 

Det har vært tårer fra dere og fra meg, men det har også vært mye god latter og humor som er veldig viktig i terapirommet.

"Det er følelsene som gjør deg til noe du setter pris på å  være." 

"Det er følelsene som aktiverer deg underveis i livet."

"Ingen følelse - heller ingen bevegelse"

Arne Næss

del gjerne denne til noen som du vil ha nytte av den 

 

Write your text by editing it directly on this page.